Jeg har to asfaltrotter i min leilighet. Navnet asfaltrotte kommer fra min stepappa Roar som mente kattepusene mine ser ut som to rotter som bor i en by. Jeg har egentlig aldri helt forstått hva han mener med det utsagnet men velger å vinkle det i en positiv retning. Kall meg gjerne "blond og dum". Grunnen til at jeg nevner disse to fantastiske, kattepissluktende, myke, overkjælne dyrene mine er fordi vi holder på å gå på en psykisk smell pga kattehår på ALLE våre eiendeler.
I tillegg så har lille frøken asfaltrotte fått løpetid, og jeg har heldigvis aldri lagt mitt øye på noen/noe som har vært så kåt før som pusefrøkna mi er nå. Ja det er ekkelt.
Ellers vil jeg bare dra fram at det er herlig å ha søsken, og det er om mulig enda deiligere å bo sammen med de.
Jeg bor jo med Marthe og søsterstøtten skal man ikke kimse av!
* om jeg er trist sørger hun støttende sammen med meg
* om jeg har lyst til å slanke meg slanker hun seg støttende sammen med meg
* om jeg vil spise godteri, spiser hun gledelig med meg
* om jeg vil trene så blir hun med bare for å presse meg
* om jeg vil sove på sofaen blir hun med sånn at det blir akkurat like spennende som da vi var små
* om jeg ikke tørr å ringe for å utsette inkassovarsler, ringer hun å later som hun er meg(dette skjer ofte)
* om jeg trenger noen som kan ta vare på asfaltrottene mine nikker hun oppgitt på hodet, men med en gang mamma er ute av døren forvandles hun til en SUPERTANTE"
Jeg kunne nevnt i fleng, men poenget mitt er at søsken er viktig og man skal ta vare på kjærligheten man får fra hverandre. Jeg vil understreke at alt jeg nevnte over også selvfølgelig gjelder meg når Marthe er i disse situasjonene hvor en storesøster bør steppe inn.
Dagens visdomsord fra den mørke "blondien"
